Reisebrev fra sommeridyll i 2019

Vi tilbrakte to herlige uker midt i en av Norges flotte perler, en seter midt i Finndalen, enten inne i lyu der vi sov, på enga sammen med kyra og små kopplam, eller inne i hovedhuset med en god porsjon kalvedans i en skål og yatzi-terninger i hånden.

Det var som å bo i en nasjonalromantisk drøm. Med klukkende bekker, høye fjell, og beitende dyr. Eller.. Vel, det krevde jo litt. Opp 05.50 for å kle på seg stilongs og arbeidstøy, for å gå ut med søvn i øynene og nærmest dytte på de kuene som ikke var like gira på å gå inn i fjøset. Det var bare å smøre seg med tålmodighet og gjete den uvillige, gravide kua så godt det lot seg gjøre. Men inne i fjøset ble det straks koseligere. Morgenstellet innebar vasking av spenene, melking, tørking av spenene, møkking, børsting, kjefting på de kuene som bare sparket og ellers bare kosing av dyra. Radioen var på med alle former for innslag. En dag kunne vi vaske kuene med god klassisk musikk rungende gjennom fjøset, en annen dag lyttet vi til diverse nyhetskanaler, og noen ganger var det en blanding av alt.

Det ble en tradisjon at en av oss gikk og smurte noen knekkebrød med seterbrunost og satte over litt kaffe som vi nøt innimellom melkingen.

I tillegg til kuer, hadde bonden også en håndfull sauer, masse høns, noen katter og flere kalver. Vi var så heldige å få oppleve to kalvinger. Den første trengte litt menneskelig assistanse for å komme ut, det er en opplevelse det tar lang tid før jeg glemmer, mens den andre kom mens vi lå og sov. Vi våknet en morgen og plutselig lå det en kalv på jordet sammen med moren. Vi hadde det gøy med å finne på navn til de to, og det kom mange alternativer, men Fjellblom og Petros ble de to vinnerne.

Jeg setter veldig pris på alt vi lærte og alle gode stundene vi fikk ha sammen med familien i Sjåk. Vi fikk spist så mye god og spennende mat i løpet av de to ukene. For meg var høydepunktet råmelkssuppe som vi hadde til frokost en dag, og kalvedans som ble til mange desserter. Begge rettene ble laget av restene av råmelken fra en av de gravide kuene, og det var vanvittig godt.

En dag stekte vi masse sveler, dekket på med rømme og syltetøy og inviterte folk fra hyttene rundt til koselunsj i sola. Hele atmosfæren var så hyggelig og jeg kunne gjerne dratt tilbake bare for å sitte der langs hytteveggen.

Etter de to ukene har jeg fått en mye større forståelse for hva det kan si å være bonde i dagens Norge og hvor mye de gir av livet sitt for at den norske befolkning skal ha mat. Bonden vi bodde hos hadde aldri ferie eller fri, hver dag var en jobb, fra morgen til kveld, og det beundrer jeg ham for. Samtidig er det et kjempeflott yrke og hvis man legger litt sjel i det får man absolutt et godt samarbeid med dyra og et godt hverdagsliv. Jeg tror ikke bonden angrer på valget om å drive både gård, seter, hjemmefrisørsalong mens han er bestefar på fulltid. Jeg har fått veldig sansen for seterdrift, og kjenner jeg synes vanlige NRF-kyr er passe kjedelige i sammenligning med de dyra vi stelte.

Så tusen takk til Grønt Spatak for å ha gitt meg denne muligheten! Det er ikke hver dag du kan få et lite kopplam oppkalt etter deg <3