Fikk oppleve svensk seterliv på Grønt Spatak

Vårt Grønne Spatak

Da vi fortalte familiene våre at vi hadde bestemt oss for å reise ti dager til seters skakket de godt på hodet. Kumøkk, geitebesj, store mengder mygg, tidlige morgener og fysisk hardt arbeid er nok ikke noe som frister de fleste. Og for å være ærlige, ble ikke opplevelsen helt som vi hadde forestilt oss heller. Allikevel har det å stå opp kvart på seks hver dag for å melke kyr sin helt egen sjarm.

Sommereventyret gikk i år til Krype Fäbod i Söderhamn, Sverige, hvor vi jobbet ti dager på en vakker liten seter. Seteren har verken innlagt vann eller strøm, men er rene paradiset for de som er glade i dyr og natur, for der bor både kyr, kalver, geiter og høns. Vår «setermamma», Annika, har drevet Krype fäbod siden 2015. Seterdriften begynte som et prosjekt for å gjenopplive Krype fäbod, men også integrere svenske innvandrere. I 2015 tok Annika med en gruppe nysvensker opp til seteren, for å gjenopplive Krype Fäbod, som ikke hadde vært i drift på over 100 år. Til tross for at nysvenskene ikke var med oss i år, arrangeres det leir som man kan delta på om man skulle ønske det, samtidig som prosjektet om å videreføre seterdrift i Sverige fortsetter.

Kyra og geitene på denne setera går fritt og spiser alt gress og ugress de måtte ønske. Før Annika tok i bruk Krype Fäbod var seteren gjengrodd. Trærne var så høye at sollyset ikke slapp inn. Bjørk og furu hadde vokst over det som en gang var gamle veier og beitemarker. Annika har stått hardt på for å felle ned trærne rundt setera, og trærne hun hogger ned blir brukt som fyringsved. Dyrene beiter fritt, bearbeider området og ivaretar dermed også kulturlandskapet!

Første gang vi klappet en ku var i løpet av Grønt Spatak. Ti dager etterpå kunne vi stolt fortelle at vi ikke bare har klappet en ku, men vi kan melke kua – både med maskin og for hånd. Vi har lært hvordan vi lager ost, kulturmelk og yoghurt, og ikke minst har vi lært hvor mye arbeid og tålmodighet som må til. Bak enhver melkeku, faller det også møkk, og møkka må måkes bort. Litt drittarbeid må til, men det tok vi rett og slett med et smil.

Kyra måtte melkes klokken seks om morgenen og fem om ettermiddagen. Siden disse kyra er like frie som fuglen, var det ikke alltid de var hjemme når det var tid for melking. Utrolig nok var de som regel ganske rutinerte (men de dagene hvor de ikke var klare på klokkeslettet måtte vi ut å jodle etter de). Det var dager hvor kyra sto og ventet på oss utenfor låven, klare for å bli melket, og ga klar rauting om det. Det var også to kalver på setera. Den minste kalven drakk fra sin mor. Den største kalven var allerede noen måneder gammel og spiste gress. Det var absolutt helt vakkert å se kalven og kua sammen. I melkeproduskjonsindustrien blir som regel kua fratatt kalven sin ved fødselen, men ikke på Krype Fäbod!

Vi vil også påpeke hvor dyktig Annika er som vertskap. Hun tar alle sine gjester i mot med et stort smil, og forteller gledelig om alt som foregår på stedet. Samtidig som vi tok var på dyrene, fikk vi og muligheten til å være litt kreativ og finne på løsninger for ting som kunne forbedres. Blant annet har vi laget en gjenstand som vil kunne holde insekter unna osten som hun yster. Vi fikk oppgaver, alt fra A til MØ. Vi har gjort mye praktisk arbeid, som å hugge ved, få vekk vepsebol, og reparere en tralle. Melking av kyr og geiter er altså ikke det eneste arbeidet som gjøres på en seter!

Grønt Spatak var ikke helt som vi tenkte det skulle være. Vi så ikke for oss at man kan lære så mye i løpet av ti dager. Vi så ikke for oss at i løpet av ti dager kan man bli så knyttet til ei ku, eller at det skulle være mulig for to B-mennesker å i det hele tatt stå opp før klokken 6. Vi forventet ikke at å melke ei ku kunne være så slitsomt, men så gøy! Nå er kamerarullen full av minner, hodet fult av svenske gloser og armene fulle av muskler. Å reise på Grønt Spatak er virkelig noe av det mest lærerike, gøyale og minneverdige tingene du kan gjøre i løpet av en sommer.

Marit og Charlotte