Høringsinnspill til ny nasjonal jordvernstrategi 2023

Foto: Nora May Engeseth

Matjord er en knapp og truet ressurs. 1/3 av verdens jordbruksareal er middels til alvorlig forringet ifølge NIBIO. Forringelse av land- og havområder på grunn av klimaendringer vil redusere matproduksjonen ytterligere i årene som kommer. Verdens befolkning vil i 2050 være på nesten 10 milliarder mennesker noe som vil gi et økt press på matproduksjonen. I tillegg sulter 10% av verdens befolkning i dag. Dårlig ernæring er også et utbredt problem mange steder. Dette fører sammen til å presse opp prisene på sentrale matvarer på verdensmarkedet. Natur og Ungdom mener at økt selvforsyning i Norge vil bidra til mindre prispress slik at flere i globale sør får tak i mat. Økt selvforsyning vil også dempe presset på de beste jordbruksarealene og viktige naturverdier i utlandet. Av disse grunnene har Norge et internasjonalt ansvar for å ta vare på matjorda vår og produsere mat.

Norges dyrka areal er på 10 millioner dekar. Et areal tilsvarende 10% av det totale jordbruksarealet har blitt bygga ned siden andre verdenskrig. Det er i bynære strøk nedbyggingen har vært størst. Det er også der vi finner den beste matjorda. Det er gledelig at det nåværende målet om 3000 dekar dyrka mark tillatt å omdisponere til nedbygging er nådd de siste årene. Samtidig vil ikke målet hindre oss i å ha omdisponert mer enn 80 000 dekar av den beste matjorda i 2050, hvis vi fortsetter slik som i dag. Nedbygging av matjord er irreversible inngrep og den viktigste trusselen for norsk matsikkerhet ifølge NIBIO. Arealreserven er stor hos mange kommuner som var tidlige til å omdisponere store arealer av dyrka mark før man starta arbeidet med jordvernmål. Ubrukt areal bør tilbakeføres for å hindre at noe av den beste matjorda vi har går tapt. Natur og Ungdom forventer at regjeringa tar sitt ansvar, følger sin egen regjeringsplattform og bidrar med de tiltak som er nødvendige for å følge opp vårt internasjonale ansvar og ansvar for matsikkerhet til egen befolkning.

 

Natur og Ungdom kommer med følgende innspill til utarbeiding av ny nasjonal jordvernstrategi:

1. Arealnøytralitet og nullvisjon i omdisponering av all matjord

Ifølge jordloven §9 skal både dyrka og dyrkbar mark vernes for annen bruk enn til jordbruksproduksjon. Dette må følges opp at skjer ute i kommunene. På sikt trenger vi en nullvisjon for nedbygging av dyrka og dyrkbar mark for ikke å forringe mulighetene til selvforsyning og matberedskap. Natur og Ungdom mener at et av målene i ny strategi må være arealnøytralitet. Med det mener vi at arealkategorier som dyrka mark og dyrkbar mark ikke skal bli mindre et sted uten at det kompenseres med mer areal et annet sted. Samtidig gir arealnøytralitet fleksibilitet sett i forhold til et totalvern i de tilfellene der en arealjustering kan være hensiktsmessig. Å jobbe med arealnøytralitet vil både kreve og sikre at forvaltninga holder oversikt og ivaretar viktige areal som matjord og viktige naturtyper.

 

2. Strengere vern av matjord

I dag blir Plan- og bygningsloven i flere tilfeller bruk til å overkjøre jordlovens krav om at matjord skal kunne brukes til eller kunne tilbakeføres til jordbruksproduksjon. Natur og Ungdom mener at jordloven ikke skal kunne overkjøres av andre lover slik som Plan- og bygningsloven. Vi mener også at bygging av motorvei, hytter, næringsarealer og park- eller golfanlegg ikke bør regnes som gyldig formål for å innvilge omdisponering av dyrka og dyrkbar mark.

 

3. Tilbakeføre omdisponert jord som ikke er brukt

I dag er det mange kommuner som sitter på en reserve av ubrukte arealer som tidligere har hatt formål landbruksdrift. Areal som bygges ned er ikke underlagt en begrensning på samme måte som for omdisponering og kan være vesentlig høyere. Her er det mye matjord som vi ennå kan nå å redde. Natur og Ungdom mener derfor at kommunene bør pålegges å tilbakeføre ubrukte omdisponerte arealene innen 2025. Det gjelder både for dyrka og dyrkbar mark.

 

4. Forby nydyrking av myr

Det totale jordbruksarealet har holdt seg stabilt blant annet på grunn av nydyrking av myr. Nydyrking av myr er en klimabombe og ødelegger integriteten til verdifulle økosystemer som Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på. Både myr og spesielt boreal skog er effektive karbonlager som må bevares.

 

5. Skrot veiprosjektene

Veiprosjekter er en av de største truslene til både naturverdier og matjord. De bidrar også til økt trafikk som gir store omkostninger i dårligere helse til befolkningen og massive klimagassutslipp. Natur og Ungdom vil at alle veiprosjekt med formål å utvide eller anlegge nye veitraseer bør skrotes, hvis det innebærer nedbygging av viktig matjord eller natur. Pengene bør heller brukes til noe som kommer hele befolkningen til gode.

 

6. Bevar matjorda i bynære strøk

Den beste matjorda ligger i bynære strøk og er den som er mest trua for nedbygging. Kun 1% av det norske arealet kan brukes til dyrking av matkorn. Ofte blir inneklemte arealer med matjord bygget ned. Natur og Ungdom ser at slike arealer har stort potensiale til å brukes til andelslandbruk og parseller og kan spille en viktig rolle i formidlinga til forbruker om betydningen av lokal matproduksjon. Matproduksjonen må opprettholdes på slike areal, og bør få et ytterligere vern.

 

7. Styrke opplysningsarbeidet om viktigheten av jordvern

Jordvernhensyn taper ofte mot interesser for vei- og bolig. Natur og Ungdom mener at en viktig måte å endre dette på er å styrke opplysningsarbeidet om betydningen av matjord og lokal matproduksjon. Det kan gjøres med satsing på flere skolehager, andelsbruk og lavterskel prosjekter for å få forbrukere til å bli kjent med matproduksjonen. Her kan vi peke på prosjektet vårt Grønt Spatak til inspirasjon.

 

8. Vern av dyrkbar jord skal koordineres med KLD

Arbeidet med vern av dyrkbar mark vil gi overlapp med området til Klima- og miljødepartementet. Natur og Ungdom mener det er viktig at dette arbeidet koordineres godt for å sikre at viktige naturverdier ikke forringes av nydyrking. Arbeidet bør også settes i sammenheng med naturbudsjett og naturregnskap som KLD driver og utvikler.

 

 

Magnus Flåten Nickelsen

Prosjektkoordinator Grønt Spatak

På vegne av Landbruksutvalget til Natur og Ungdom