Jordbruk i Norge

Hvorfor trenger vi jordbruk i Norge?

Å produsere mat i Norge er miljøvennlig og solidarisk. Befolkningen i verden øker. Samtidig gjør klimaendringer det vanskeligere å produsere mat. Derfor er å brødfø verdens befolkning, på en miljøvennlig måte, blant de største utfordringene i vår tid.

Hvorfor trenger vi jordbruk i hele landet?

Når små gårder legges ned trengs mer diesel, kunstgjødsel, importert fôr og sprøytemidler for at man skal kunne produsere nok mat på gårdene som blir igjen. Derfor er det helt nødvendig med et spredt, mangfoldig jordbruk over hele verden, og i Norge.

Hvorfor er jordbruket viktig for naturmangfoldet?

Et jordbruk over hele landet, som bruker norske beiteressurser, sikrer dessuten kulturlandskapet som en fjerdedel av de truede artene i Norge er avhengig av. 30 % av maten vår er avhengig av pollinering fra ville bier og humler, som trues av at kulturlandskapet forsvinner. For å holde kulturlandskapet i hevd, må vi ha slått og beite – med andre ord matproduksjon – i hele landet.

Hvorfor må vi ta vare på matjorda?

Kun 3% av Norges landareal er dyrkbart, og kun 1/3 av det igjen kan brukes til å dyrke noe annet enn gress. Hvert land har en plikt og et behov for å lage mat til egen befolkning, det må vi i Norge også. I dag importerer vi rundt 60% av all maten vi spiser, dersom vi regner med fôret som husdyrene spiser også. Det er viktig at vi tar vare på den matjorda vi har, uavhengig om den ligger på flatbygdene på Østlandet eller i fjellsidene på Vestlandet.

Matjord er en ikke-fornybar og knapp ressurs. Jord verden over er ulikt sammensatt av mineraler, mikroorganismer, vann og gasser. Jord med god kvalitet vil gi større avlinger og mer mat, ha bedre kapasitet til å ta imot regnvann og holde på karbon. Jordsmonn av god kvalitet forsvinner i dag raskt, og man anslår at å bygge opp bare et par centimeter med jord tar cirka 1000 år. Det er derfor viktig at vi tar vare på den jorda vi har.

Hvorfor må vi bruke norske ressurser i matproduksjon?

Noe av det som gjør vår selvforsyningsgrad så lav er importert soya til bruk i kraftfôr i kjøttproduksjon. Soyaen blir dyrket på enorme areal i Brasil. Bruken av kraftfôr henger sammen med at det moderne industrilandbruket bruker mindre utmarksbeite og norsk gress, og mer kraftfôr. Soyadyrkinga fører til lokal forurensing på grunn av intensiv bruk av sprøytemiddel, og ellers utarmer det jorda. Arealene som blir brukt til dyrking var tidligere regnskog eller savanne. Den norske importen av korn og kraftfôr gjør årelig et beslag på areal tilsvarende 350 000 fotballbaner i utlandet. Dette tilsvarer en fjerdedel av vår egen matjord i Norge.

Hva kan du gjøre?

For at folk skal bry seg om hva som skjer med landbruket i Norge, er det viktig at de forstår hva det er snakk om. Har du sett situasjonen fra bøndenes ståsted, er du mye mer i stand til å gjøre opp din egen mening. Hvis du vet noe om hvordan man kan produsere mat på en måte som tar hensyn til  miljøet, kan du stemme på de politikerne som forstår at det er viktig. Jordbruk angår alle – bli med og ta et grønt spatak!