Norsk landbruk trenger din hjelp!

Slik kan du bidra

Under forklarer vi nærmere hvordan koronakrisen kan ramme norsk jordbruk. Her er våre forslag til hvordan du kan bidra:

1 – Ta kontakt med dine lokale bønder hvis du kjenner noen og spør hva de trenger for å opprettholde produksjonen gjennom denne våren, sommeren og høsten.

2 – Registrer deg i portalen til Norske Landbrukstenester eller på arbeidsplassen.no for å tilby din arbeidskraft.

3 – Meld deg på Grønt Spatak!

Grønt Spatak er et prosjekt i samarbeid mellom Natur og Ungdom og Bonde- og Småbrukarlaget hvor vi sender ut rundt 90 ungdommer til gårder, sætre og beitetilsyn hver sommer. Gjennom 10 dager på gård i sommerferien får man lære om norsk landbrukspolitikk i praksis. Gjennom dette prosjektet kan man bidra med litt arbeidskraft, men det er vel så viktig at det bidrar til rekruttering til næringa og kjennskap til norsk matproduksjon. Vi trenger økt kunnskap i befolkninga om jordbruket for å sørge for en bærekraftig utvikling og fremtidsrettet jordbrukspolitikk.

Det å jobbe innen landbruket innebærer ofte fysisk arbeid som krever erfaring, og folk uten riktig opplæring kan ikke fullverdig erstatte de arbeidslagene bonden vanligvis har. Likevel kan det være mye vi kan bidra med. Siden koronaviruset kom til Norge har over hundre tusen personer søkt dagpenger i NAV som følge av permitteringer fra jobber. Landbruket kan derfor bli en viktig arbeidsgiver frem til folk er tilbake i sine normale jobber.

Slik rammes norsk jordbruk av koronakrisen

Landbruket står ved inngangen til en ny sesong, som er den mest arbeidsintensive tida i året, og mangler i dag mellom 30- og 40-tusen sesongarbeidere. Om våren skal det nemlig sås grønnsaker, bær og korn, samtidig som lam og kalver kommer til verden.

Norsk matforsyning er utsatt, og er det noe alle trenger er det mat. Per i dag importerer vi 60% av kornet vi trenger, og selvforsyningsgraden i Norge gikk ifølge Landbruksdepartementet ned fra 52% til 46% fra 2005 til 2013.  Det vil si at vi allerede bare dyrker rundt halvparten av maten vi spiser selv, resten må importeres fra utlandet. Om vi også regner med dyrefor, er den norske selvforsyningsgraden nede på rundt 40%. Dette er ingen positiv trend, og noe vi håper på politisk vilje til å snu når denne krisen er over. Den norske selvforsyningen er en viktig del av beredskapen, og det blir spesielt synlig i tider som dette.

Særlig bønder som driver med grønnsaker og bær er utsatt. De må i løpet av et par-tre uker bestemme seg for om de skal så. Dersom de ikke har arbeidskraft nok til å høste den ferdige avlingen, risikerer de at store investeringer går tapt. De er avhengige sesongarbeidere både nå og til høsten, og mange er derfor usikre på om de skal investere. Som bonde har du ingen økonomisk garanti, selv om du jobber døgnet rundt. Det er derfor viktig med en god dugnadsånd. Tenk så trist om alle jordbærene skal råtne på jordene til sommeren? Eller enda verre, at det ikke blir noen jordbærsesong fordi ingen var på jobb for å så frøene.

Det er mange utenlandske arbeidere i landbruket som allerede er her og jobber, og disse blir det i dag lagt ekstra til rette for at skal få bli i jobben. De er nemlig spesielt viktige nå ved våronna og ved innhøsting av avlingene til høsten. Arbeids- og sosialdepartementet arbeider med en endring i utlendingsforskriften for å sikre at utenlandske arbeidstagere i Norge kan få forlenget oppholdstillatelse. Det vil si at de sesongarbeiderne som allerede er her og i jobb skal få bli, uten å måtte søke om forlengelse av arbeidsoppholdet. Landbruksdepartementet ønsker også å løfte fram norsk arbeidskraft, og det mener vi i Grønt Spatak er viktig.

Som tidligere nevnt importerer vi i dag rundt halvparten av maten vi spiser, hvorfor kan vi ikke bare fortsette med det? I dag er det 820 millioner mennesker uten tilgang på mat i verden. Det er derfor usolidarisk av Norge å ikke ta ansvar for egen matproduksjon. Nå som vi i tillegg er under en global pandemi er det viktig at vi tar ansvar for vår egen matsikkerhet. Utviklingsfondet anslår at ytterlige 14 millioner mennesker i utviklingsland vil falle under fattigdomsgrensen som følge av koronaviruset. Da er det spesielt viktig at alle gjør det de kan for å bidra til en mer rettferdig og lokal matfordeling.