Reisebrev fra beitetilsyn 2021
Lars Henrik Rosten Gabrielsen og Marius Ekeberg var på beitetilsyn hos Oskar Tørres Lindstad på Vigelfarmen i nærheten av Røros i sommer. I dette reisebrevet forteller Lars Henrik om sine opplevelser på oppholdet. Et viktig stikkord er å være villig til å gå ut av komfortsonen og ta utfordringer på strak arm.
Å dra på Grønt Spatak var nok den mest lærerike og morsomste opplevelsen jeg hadde i sommer, og med god grunn. Jeg ble kjent med opplegget etter å ha deltatt på sommerleir med Natur og Ungdom i fjor, hvor tidligere koordinator Astrid Braut-Solheim økte min nysgjerrighet for opplegget. Etter sommerferien ble jeg kjent med en Amerikaner på skolen som skulle være i Norge i ett år, og som jeg etter litt fram og tilbake fikk overtalt til å bli med. Turen ble på en måte hans avskjed med Norge, noe som et 10-dagers opphold på et beitetilsyn i midten av idylliske Røros oppnådde perfekt.
Vi ble møtt av utrolige mennesker, trave i utrolig natur, få innsikt i en småbrukers hverdag og politiske situasjon, prøvd uendelig med tradisjonsrik mat og opplevd minner for livet. Vi var begge 17 år under oppholdet vårt, og følte oss veldig heldige som fikk bo hos en bonde på bare 21 år selv. Følelsen av å bli tatt ordentlig vare på av noen som forsto oss var der fra første stund.
Tips til neste års deltagere
Mitt viktigste tips til neste års deltagere er å være åpen for nye arbeidsoppgaver og en allsidig arbeidsdag. Sommertilværelsen til en sauebonde med dyr på utmarksbeite er veldig uforutsigbar. Noen dager gjør man typisk gårdsarbeid, mens man må gå 6-8 timer i fjellet på jakt etter sau andre dager.
For å utnytte Grønt Spatak til dets fulle potensiale må deltagerne være villig til å ta ting på strak arm og gå ut av komfortsonen sin. Jeg husker godt den første dagen da vi skulle hjelpe bonden med å forflytte noen griser inn i et annet fjøsrom. Vi stod utenfor fjøset uten å egentlig vite hva vi skulle gjøre, for at bonden så kom ut døren med en gris hengende på slep fra bakbeina og sa «Her tar du i bakbeina så de ikke stikker av, også drar du ham inn der.», og pekte på døren ved siden av. Dette var noe helt uforventet som verken vennen min, Marius, eller jeg hadde vært i nærheten av før, men vi lærte fort at den enkleste løsningen på noen problemer er å brette opp ermene og prøve. En slik egenskap er det ikke alle som har, noe som gjør Grønt Spatak til en god arena, hvor man kan utvikle den.