Reisebrev fra Sveinhaug gård 2021

Jeg er 25 år og tok ferie fra min heltids kontorjobb for å jobbe frivillig på en grønnsaksgård i 10 dager. Jeg anbefaler virkelig alle andre å gjøre det samme, jeg har fått kunnskap og perspektiver jeg ikke ville vært foruten. Det er gøy og lærerikt å leve utenfor boksen litt, i andres boks. Oppholdet på Sveinhaug gård ga meg et stort overskudd. Til tross for at det var et hardt fysisk arbeid, fikk både jeg og Laila ro til å senke pulsen og tenke sakte (og klart), over både stort og smått og ingenting.

Ingeborg som drev gården, var verdens hyggeligste dame, som med mye engasjement holdt i flere prosjekter. Dette 1850-talls-herskapshuset som jeg og Laila bodde i, ble drevet som pensjonat i omtrent 12 år hvor overnattende gjester fikk mat, noe egenprodusert fra kjøkkenhagen. For 3 år siden sluttet de å ta imot gjester, og Ingeborg og co fikk tid til å bruke tid på nye og tidsklemte prosjekter. Et av dem var å utvide kjøkkenhagen til å romme mange flere plantevekster – noe som jeg og Laila var så heldige å ta del i her. Her var også en prydhage som Ingeborg med sin hagekunsthistore-bakgrunn hadde laget så fin. Her var det mye kunnskap å hente, og mer enn et tjuetalls flotte grønnsaker. Det meste var allerede plantet nå i starten av juni, så vi holdt mye på med å først lytte, så gjødsle, vanne, plukke ugress.

Vi lærte hva plantene trengte av næring, plass, og om småskala dyrkingsmetoder. Vi plantet også noen artisjokker, et nesten to dagers arbeid – her skulle høy løftes vekk, vi måtte grave og plante, vanne, deretter hente kompost for å pakke tykt rundt og pakke over med høy igjen. Her var det en prøv-feil-tilnærming med rom for å lære mye, og vi følte Ingeborg hadde en god idé om det meste. Og det var artig å se at innsatsen vi hadde lagt ned sakte men sikkert ble satt pris på i form av at grønnsakene vokste. Sønnen, Karl, hadde akkurat bygd et drivhus og et opphøyd bed på nedsiden av det gamle grisehuset. Der vokste det tomater, basilikum og agurker, med gresskar på andre siden. I år hadde de 3 griser, som med god plass både inne og ute bøy på godt selskap og leken nysgjerrighet. Oppgavene endret seg fra dag til dag ettersom hva som måtte gjøres. Ettersom det var ekstremt varmt og ingen nedbør i sikte, var det digg å kunne gå ned til Mjøsa og ta en dukkert etter arbeidsdagen. Men plantene som derimot ikke kunne flytte på seg, trengte vår hjelp i tørken, så midt inn i oppholdet var vi nødt til å bære frem store vannrør og koble opp et gammelt vanningsanlegg som ikke var brukt på mange år for å pumpe vann fra Mjøsa.

Jeg og Laila er veganere, og vi kunne heller ikke havnet på et bedre sted. Fellesmiddagene, som ble laget av både Ingeborg, sønnen Karl og oss to smakte av en eller annen grunn ekstra godt her i disse tilværelser. Vi fikk handlet inn det vi trengte til hverdagen, og tok også del i å bestemme middagene. Bilen fikk vi også låne på noen av fridagene våres, slik at vi kunne dra på dagsturer for å for eksempel klatre i nærheten. Etter oppholdet satt jeg igjen med mye overskudd, glede og tre tomatplanter på min lille leilighetsbalkong på Grønland i Oslo. Og så vet jeg at jeg bare kan gå opp til den lokale restauranten Brutus Bar for å kanskje få et møte med Sveinhaug gård igjen, for der leverte vi noen kasser med rabarbra.